Reduksjon av syklustid i byggeprosjekt

Posted on by

Time-compression

Dette er et innlegg i en serie som forklarer Koskelas 11 prisnipper for å forbedre produksjonssystem.

Et av prinsippene Koskela (1992) la frem for å forbedre produksjonssystem er reduksjon av syklustid. I dette innlegget skal jeg ta for meg hva syklustid er for noe, hvilke hovedtilnærminger vi kan benytte for å redusere den og hvilke konkrete Lean verktøy og metoder som kan brukes.

Hva er syklustid?

Syklustid er kort forklart tiden det tar å bearbeide noe fra tilstand A til tilstand B. For eksempel i en bilfabrikk er syklustiden for å skrur i hop en bil tiden det tar fra man starter i den ene enden til bilen ruller av samlebåndet i den andre enden. I helsevesenet vil syklustiden for behandlingen av en pasient kunne være tiden fra pasienten ber om time hos fastlegen til han er ferdigbehandlet etter at han har vært innom flere undersøkelser og spesialister.

Merk at syklustid kan brukes på mange nivåer og hele eller bare deler av en produksjonskjede. Vi kan for eksempel snakke om den total syklustiden for en pasient i helsevesenet, men vi kan også snakke om syklustiden kun for første konsultasjon hos fastlege.

Hva bearbeider vi i byggeprosjekt?

Når det gjelder syklustid i byggeprosjekter må vi først ha formening om hva dette «noe» er som vi bearbeider. Den naturlige analogien i byggeprosjekt til bilen, som går langs samlebåndet i bilfabrikk, er områder. En vesensforskjell er selvsagt at områder i et bygg ikke beveger seg. I en bilfabrikk så flyter produktet gjennom arbeidsstasjonene, mens i et byggeprosjekt så flyter arbeidsstasjonene i et produkt.

Med mindre man driver noen form for stedsbasert planlegging (LBMS eller Taktplanlegging) så er det ikke gitt at man har klart definerte kontrollområder. Vi kan også anvende prinsippet om reduksjon av syklustid selv om vi ikke har det, men det er konseptuelt langt vanskeligere å forholde seg til, så jeg vil holde meg til forklare ut ifra antakelsen om klart definerte områder som gjenstand for bearbeiding i byggeprosjekter.

Hvordan kan vi redusere syklustiden?

Fra Littles lov har vi at:

Syklustid = Varier i arbeid / Produksjonshastighet

Dette betyr at vi har to hovedtilnærminger for å øke syklushastigheten:

  • Redusere varer i arbeid
  • Øke produksjonshastighet

Redusere varer i arbeid

Begrepet varer i arbeid ikke nødvendigvis særlig intuitivt jamfør byggeprosjekt. Det synes engelske begrepet Work-In-Progress (WIP) er mer selvforklarende. Varer i arbeid er rett og slett arbeid som er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Jamfør hvordan jeg definerte syklustid tidligere så er altså varer i arbeid i et byggeprosjekt alle områder som er i en tilstand et eller annet sted mellom tilstand A og tilstand B. For eksempel alle områder er påbegynt, men ikke ferdigstilt.

Figur 1 viser hvordan prinsipielt sett hvordan dette vil være for en produksjonskjede i et byggeprosjekt. I den ene enden har vi ikke påbegynte områder og i den andre har vi ferdigstilte områder. I midten har vi varer i arbeid. Dette er både områder som det faktisk utføres arbeid i, og områder som står tomme på grunn av at de er en inventarbuffer.

Varer i arbeid
Figur 1: Varer i arbeid i byggeprosjekt

Det er her to ting vi kan gjøre for å reduserer varer i arbeid:

  • Reduser buffere
  • Reduser partistørrelser (batch-size), altså områdestørrelser i vårt tilfelle.

Reduserer buffere

Jamfør figur 1 så ser vi at vi kan redusere varer i arbeid på er å redusere inventarbufferene.  Årsaken til at vi har disse bufferen det til å begynne er variabilitet i produksjonssystemet. Å bare fjerne de vil være katastrofalt. Bufferloven sier at all variabilitet i et produksjon alltid vil være bufret på et eller annet vis (Hopp and Spearman, 2011). Vi kan enten ta en proaktiv tilnærming å være bevisst i bufferbruken eller vi la ting skure og gå og la bufferne poppe opp som de selv føler for det. Skal vi være proaktive kan fjerne inventarbufferne og erstatte de med kapasitetsbuffere som for eksempel flere mann per arbeidslag eller bruk av overtid.

En annen og bedre løsning er å reduserer variabiliteten som er årsaken til at vi trenger disse bufferne til å begynne med. Å redusere variabilitet er annet av Koskela prinsipper og jeg skal gå mer inn på det i detalj når jeg skriver om det, men cluet er å sikre pålitelig avhending av arbeid mellom fagene. Både Last Planner og Taktplanlegging hjelper til med dette, men Taktplanlegging langt mer aggressiv med tanke på å kvitte seg med inventarbuffere.

Figur 2: Reduksjon av varier i arbeid ved fjerning av inventarbuffer

Redusere partistørrelse

Partistørrelse (batch-size på engelsk) er hvor mye av noe du prosesser i en omgang. Det er et begrep som er enklere å forholde seg til en produksjonssetting der vi har diskret enheter, som biler eller brød, å forholde oss til. Et område er å betrakte som et parti. Man kan dog ikke si at områdestørrelse er synonymt med partistørrelse. Dette på grunn av områder ikke er homogene. Hvis du deler et område på midten, så vil normalt sett ikke de to delene inneholde eksakt samme arbeidsmengde. Men i praksis handler det å redusere partistørrelse i byggeprosjekt om å redusere størrelsene på kontrollområder.

Figur 3: Reduksjon av varer i arbeid – Fjerning av buffere og mindre områder

 

Øke produksjonshastigheten

Den andre hovedtilnærmingen for å redusere syklustid er å øke produksjonshastigheten.  Altså gjør vi jobben rakere. Produksjonshastigheten er begrenset av flaskehalsraten, som er produksjonshastigheten til det treigeste leddet i produksjonskjeden.

For å se på hvordan vi kan gjøre noe med produksjonshastigheten så må vi først se på hva er det som det går med tid på i en produksjonsprosess. Tiden som en arbeidsstasjon (arbeidslag i tilfelle fysisk produksjon i byggeprosjekt) bruker på en oppgave kan deles opp i:

  • Forflytning
  • Venting på forutsetninger
  • Tilrigging
  • Prosessering
  • Nedrigging og oppryddding

Forflytning

I et byggeprosjekt må arbeidsstasjonene forflytte seg i produktet (bygget) fra område til område. Det er betydelig mindre ressurskrevende å forflytte seg til et tilstøtende område enn til en helt annet sted i bygget. Bruk av en lokasjonsbaserte planleggingsmetodikk slik som Taktplanlegging vil sørge at tiden som går med til forflytning minimeres.

Venting på forutsetninger

Figur 4 viser de syv forutsetninger arbeidsoppgaver i byggeprosjekt. Hvis ikke alle disse er på plass når klar til å begynne arbeidet, så blir det venting. (Eventuelt så sette man i gang ut å ha alt på plass med de komplikasjonene det fører meg seg, men det er diskusjon for en annen dag.) Hindringsanalyse, som er en del av Last Planner metodikken, er myntet nettopp på å sikre å få alt dette på plass før produksjonen skal i gang.

 

Syv_forutsetninger
Figur 4: Syv forusetninger for gjennomføring av arbeidsoppgaver

Tilrigging, nedrigging og opprydding

Før man skal i gang med en aktivitet i et område vil man typisk ha behov for å flytte inn utstyr og materialer og å sette dette opp. Tilsvarende når man er ferdig vil man behov for ta ned og flytte vekk utstyr og flytte vekk overskuddsmateriale og fjerne avkapp og annet avfall. Dette er ting som i begrenset grad beror på fagspesifikk kompetanse. En mulighet for å reduserer tidsbruken er derfor å benytte ikke-fagspesifikke ressurser, slik som logistikkbud, til å avhjelpe dette arbeidet.

Kontinuerlig forbedring kan også identifisere muligheter for å redusere tidsbruken, som for eksempel å ordne jigger eller sett hjul noe av utstyret. I og med at «bygg kontinuerlig forebedring inn i prosessen» er et annet av Koskelas prinsipper så vil jeg ikke gå nærmere inn på dette her og nå.

Prosessering

Dette er tiden det tar å gjennomføre selve det verdiskapende arbeidet.  Mye kan gjøres her ved å anvende Koskelas femte prinsipp om å «forenkle ved å minimere antallet deler og steg», som blant annet kan innebære standardisering og prefabrikasjon. Noe annet som har stor påvirkning på tiden som går med på prosessering er om hvorvidt foregående aktiviteter har produsert rett verdi. Altså har de lagt godt nok til rette for de som skal komme etterpå. Dette avhjelpes ved bruk av Koskelas andre prinsipp «øk øutputverdi ved systematisk vurdering av kundebehov». Igjen så vil jeg ta opp disse tingene i senere innlegg.

 

Å øke produksjonshastigheten av en aktivitet handler mye om optimalisere intern flyt eller sløsing. Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av first-run-studies eller kontinuerlig forbedringsprosesser utført av arbeidslagene selv.

Hvis du ønsker å se eksempel på hvordan man kan gå fram i praksis for å øke hastigheten av en aktivitet kan jeg anbefale å ta en kikk på masteroppgaven til en av mine tidligere studenter, Roar Fosse, «Forbedring av arbeid på byggeplass ved operasjonsanalyse og Lean Construction».  Ved bruk av Lean prinsipper og teknikker klarte han nesten å doble produksjonshastigheten på en aktivitet.

Referanser

Hopp, W.J., Spearman, M.L., 2011. Factory Physics, 3 Reissue. ed. Waveland Pr Inc.

Koskela, L., 1992. Application of the new production philosophy to construction (No. 72), Technical Report. Stanford University, Dept. of Civil Eng., Center for Integrated  Facilities Engineering.

1
Leave a Reply

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Koskelas 11 prinsipp – Frode Drevland .no Recent comment authors
  Subscribe  
newest oldest most voted
Notify of
trackback

[…] Reduser syklustid […]